Sider

torsdag 13. desember 2007

Så kom det noen tanker her

Jeg sittet her og fundere over saker og ting og tang i dag vet ikke om det er lurt å legge det ut her, men jeg må få det ut så hvorfor ikke dele det med noen. Og vist noen tenker det samme som meg vet jeg at jeg ikke er helt borte i mine egne tanker… Vel det vet jeg jo at jeg kan være, men hvem er vel ikke det….
Jeg har i dag sitter og tenker over forskjellige ting og tang.. Jeg har i dag en slik typisk deppe dag der en sitter å gråter over alt og en veit ikke helt hvorfor, men samtidig vet hvorfor.. Jeg sitter å angrer over ting en ikke fikk sagt til noen, og ting en har sagt som en angrer på. Jeg tenker på alle en kan ha såret. Og gjort noe en ikke tenkte over at en gjorde eller eventuelt kanskje gjorde litt med vilje. Selv om jeg ikke liker å tenke at jeg kan såre noen med vilje så har jeg sikkert gjorde det allikevel. Så om du leser dette unnskyld for jeg har gjort… Jeg sitter å tenke på alle de ganger en har klart å såre seg selv ved å gjøre noe en angre på en har gjort. Og angre på alt en ikke har gjort som er for seint å gjøre noe med..


Jeg har også sittet og fundert over veien jeg har valgt denne veien har ikke akkurat våre den letteste veien jeg har gått.. Jeg har opplevd saker og ting som jeg ikke akkurat har lyst til å nevner her. Men for å komme meg fremover har jeg gått mange avstikkere som noen ganger har våre nødvendig for å komme meg fremover andre har ført meg noen steg tilbake… Selv om jeg egentlig er ganske fornøyd med hvor jeg er nå og hvem jeg er. Går det liksom ikke ann til å tenke hva om jeg hadde gjort slik eller slik, men samtidig er det egentlig ganske tåpelig å tenke slik for det en kan jo egentlig aldri vite om ting hadde blitt andelenes.
For å merke at en lever må en jo gå humpete veier og utstikkere for bli den du er. Egentlig er det ganske spennende å se hvordan veien går videre, å ikke vite hva som kommer. Men en ting som jeg er sikker på at jeg er den jeg er og nå liker jeg meg selv som person (eller gjør jeg det). Så takk til dere som har hjulpet meg til å bli den jeg er. Spesielt takk mamma du har fortalt meg når jeg er på feil vei og må snu selv om det har vår vont å høre. Jeg hadde aldri våre her uten deg.

Selv om det ikke er noe kjekt å ha slike deppe dager så er det også fint for en får liksom reflektere over hvem en er og hvordan livet er. Så kanskje det er sundt å ha slike dager av og til for når den går over er alt som ofres bedre og en er takknemlig over det en har.

1 kommentar:

Lene - Karin sa...

heisann vennen! stå på Elisabeth! ikkje gje deg sjøl om det kan vere veldig tungt og tårene berre renne!!Du har klart deg så langt, du ska klara resten og`!Kjempegla i deg vennen!Vil alltid vera der for deg!!