Så skjedde det som jeg har gruet meg slik til. Trampe døde i går kveld. Han var dårlig i noen dager før han døde, og spiste ikke noe. Men det har han jo gjort før også så jeg reagerte ikke så mye på det. Jeg vet at det berre er en kanin, men for meg så var det mer en bare en kanin. Jeg har tross alt hatt Trampe i nesten 7 år. så for meg betyde han mye. Han var der da jeg hadde det tøft enten det var sykdom, eller noe annet. Det var han som fikk høre alle mine inderste tanker. Selv om han ikke svarte meg så følte det som han hørte etter, men slik føles det vel med alle husdyr.
Jeg var veldig glad i han og kommer nok til å savne det lille dyret. Og selv om trampe var en kanin så følte det til tider at jeg hadde en katt eller en hund for han oppførte seg slik. Dilter etter meg om jeg gikk inn i ett annet rom.
Farvel min bestevenn, savner deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar