mandag 19. november 2007

En aldrig så liten oppdatering

Det er blitt en god stund siden jeg har skreve noe nå. Jeg har ligsom ikke helt hatt noe å skrive om, selv om det egentlig har hent en del. Jeg var på studietur til Stocholm. Der har jeg litt blandet føleser for det var noe som var kjekt mens noe annet kunne jeg ha våre foruten. Da mener jeg mest det som vi måtte gå på.
Her kommer et kort sammendrag.
Vi reiste med fly fra Flesland Tirsdag den 23 oktober, med fly til Oslo og videre til Stocholm. Vi skulle være freme på vandrehjemet (som skulle være "hjemmet" de neste 4 dagene) litt før kl 17.00 men da vi kom på flyplassen i stocholm tok alt mye lengre tid enn sikkert planlagt. Det gikk fort å få bagasjen, men med buss og tor tok det litt lengre. Da jeg og tre andre hadde fått rommet som vi skulle bo på vart vi helt vannvittig skuffet det var jo så litte at en måtte plannlegge hvem som skulle stå på gulvet og den ene måtte mesten gå ut om det skulle stå to på gulvet. Jeg og Susanne bestemte oss for å spørre om vi kunne få et nytt rom. Noe vi heldevis fikk:) Da kom hummøret mitt og de andre på rommet tilbake og en følte ikke lengre at vi var i et lite kott. Resten av dagen reiste vi inn til gammle byen gikk litt rund der og spiste middag sammen med noen andre.

Onsdag 24.oktober.
Denne dagen fikk reiste vi sil en sirkus skole der fikk vi seminar om hvordan en kunne gjøre noe sprell. Dette var faktisk ganske gøy. Jeg kunne ikke være med på alt siden mine hender ikke tåler det. Ikke var jeg like flink til alt heller, men nå kan jeg værtfall si at jeg har prøvd å balansere på line, og jeg kom meg over med litt hjelp.
På kvelden var vi på folkeoperaen og såg operane Zara. Det var første gangen jeg var på opera og ble faktisk positiv overrasket. Selv om det kanskje er lenge til neste gang. Selv om jeg ikke skjønnte så mye av det som ble sagt eller synget. svensk er ikke helt enketl å skjønne når de synger det.

Torsdag 25. oktober.
Denne dagen våknet jeg med migrene. Så jeg stod ikke opp med en gang, men ble liggene en stund og håpet på at det skulle gå over. Noe det ikke gjore, men jeg bestemte meg for å være med til de moderne museumet likevel. Det var ikke så lurt for litt etter at jeg var kommet der fikk jeg et volsomt migrene anfall. Jeg er jo ikke flink til å høre på kroppen min. Og jeg burde kanskje ikke stått opp i utgangspunktet den morgen. Men jeg liker jo å få det meste med meg. Jeg husker egentlig ikke noe fra dette museumet. Men det jeg husker er at jeg først la meg på en benk i gangen og en av sikerhetsvaktene ville til kalle en ambulanse. Noe jeg ikke vile ha for jeg var jo ikke så dårlig. Jeg flyttet meg da ned i kjelleren og låg på en sofa med lua trekt fremfor øynene. Såg sikker ganske lur ut. Jeg fikk en drosje tilbake til vandrehjemet og Susanne ble med og passet på meg. Jeg gikk rett i seng og ble liggene der resten av dagen. Foruten at jeg hadde vannvittig vondt i hodet var faktisk denne ettermiddagen og kvelden den beste. For jeg og Susanne snakket om forskjellige ting som ikke kan nevnes her:p

Fredag 26 oktober
Denne dagen var vi på et barne teater og såg "jag år jag" det teater forstod jeg ikke noe av handlingen av, men barna som såg den såg ut til å skjønne noe og de lo mye. Da den var ferdig reiste vi til Junibakken (Astrid Lingren) her var det laget for det meste til små barn. men et tor der hadde de laget små minatyr figurer av alle fortelingene til Astri Lingren var vært helel denne turen. Jeg var forresten ganske tøff i trynet i det jeg gikk på toge for det gikk så vanvittig sakte, men da vi hadde kjørt litt så begynte den å kjøtr litt forter og den for opp i luften. Da var jeg ikke så tøff lengre. Selve utstillingen var ganske skummel også. Jeg hadde ikke tatt med meg et barn på fire år inn der. Om kvelden gikk hele VIES klasse ut på middag.

Lørdag 26 oktober.
Jeg har ikke så mye å skrive om denne dagen annten at vi reiste hjem og at jeg hadde migrene att og alt jeg såg var den sorte luen som jeg hadde ned over øyne. Og en anbefaling ikke reis med fly om du har vondt i hodet.

Jeg har nå leiligheten for meg selv att. Susanne har nå flyttet opp for nesten to uker siden. Men vi er nesten like mye med hver ande som da hun bodde her. I starte var det litt uvant og ikke kunne snakke med henne på natten. Men nå kan jeg sovne til pc att med film i bakgrunnen uten å ha øyretelefoner. (tror ikke naboen er så glad for det da)
Jeg tror det for være nok for denne gang. Det blir nok ikke like lenge til neste gang. Tror jeg da.

Ingen kommentarer: