Katrine Hansen var endelig kommet i mål hun hadde klart drømmen. Helt siden hun var liten hadde hun vist hva hun ville. Hun trakt inn den kalde høstkveld, det hadde nettopp regnet. Hun elsket regne eller rette sagt hun elsket når det nettopp hadde sluttet å regne. For da virket det som gaten hadde blitt vasket og luften luktet så friskt. Trærne viste seg alltid fra sin beste side etter regnet det strekte seg opp og viste seg frem sin stolte ”kropp”. Klokken var blitt mye og hun viste at hun burde vært i seng for lenge siden. Hun burde være opplagt til dagen etter, men hun kom ikke til å få sove uansett. Hun var alt for spennet på hva som kom til å skje og hvordan tingene ville utspille seg. Hun gikk inn i parken og satt seg på en benk. Her hadde hun sittet mye de siste årene, det var her hun satt og mediterte over livet. Hun hadde vært ganske målrettet og ikke mye tid til å gjøre andre ting. Familien hennes hadde ment at det var fint at hun hadde fulgt drømmen, men at hun burde leve litt også. Hun selv mente hun hadde det for drømmen var selve livet, etter hennes mening.
Det gikk to menn forbi henne. Han ene hadde på en lang sort frakk som bare hadde funnet i skapet uten og tenke på at den ikke passet til hans kropp, men til en mann som var mye lengre enn ham selv. Så den ble dratt langt baken. Den andre hadde på seg siste mote i treningsdrakta fra puma. Hun flirte litt for hun synes at det virket litt komisk at disse to gikk sammen. Han i trenning dressen virket veldig irritert og hun kunne høre at ropte i det de gikk ut av porten. Hun ristet på hode og forundret seg over at folk ikke tenkte på at andre hun hørte ham. Hun reiste seg i de hun kjente at regnet traff ansiktet hennes hun strekte ut armene og hode opp mot regnet hun ville at det skulle vaske bort bekymringer og spenning hun hadde i kroppen. Hun bestemte seg for å gå hjem. Hun kunne ikke være ute lengre hun burde gjøre seg klar til morgen dagen. Heldeviss bodde hun ikke langt fra parken. Leiligheten hun bodde i var ikke stor men det var hennes og hun følte virkelig at det var hennes. Selv om kun leiet den. Det var et lite soverom stue og kjøkken i ett og så klart et lite bad. Det var en topp leilighet så hun hadde fin utsikt utover byen. Det var i grunn derfor hun hadde tatt den leiligheten. Hun kunne sitte ved kjøkken boret lenge å se ned på menneskene travle hverdag. Hun gikk gjennom siste forberedelser til morgen dagen. Sjekket at hun hadde lagt alt frem. Da hun endelig kom seg i seng merket hun faktisk at hun var trøtt.
Klokken ringte nøyaktig kl 7.00 hun våknet noen minutter før kl ringte. Hun var kjempe spennet, men det var nok alle før de skulle begynne i ny jobb. Hun hadde laget seg huskeliste for alt hun skulle huske. Hadde funne ut at det var greit å lage seg slik liste når hun skulle noe spesielt som eksamen eller ny jobb i dette tilfelle for det var så lett å glemme noe når en var sånn små nervøs. Hun hadde god tid da hun stod fremfor døra til der som skulle bli hennes arbeidsplass. Kunne ikke noe for det men det kriblet voldsomt i magen. Det var nesten helt uvirkelig at hun nå stod der og skulle begynne på et nytt kapitel i livet.. Eller det følte ikke helt slik heller for hun hadde liksom forberedt seg på dette hele livet. Og selve utdannelsen hadde hun begynt med rett etter videregående. Hun pustet tungt og klar til innsatts da hun gikk inn døra på politistasjonene.
1 kommentar:
ma sjekke:)
Legg inn en kommentar